Det sies at en standard forkjølelse varer i cirka syv dager. Nok en person, altså meg, kan skrive under denne påstanden.
En uke uten trening blir for en som liker best å være i aktivitet en lang uke. Jeg har spist, drukket og gjort forefallende skole og i hjemmet, men minimalt av dette er egentlig noen favoritt aktivitet.
Med sykdom ute av kroppen startet jeg uken med en styrkeøkt før jeg fortsatte med noen rolige økter. Første intervalløkt ble på rulleski med forholdsvis lange drag i variert terreng. Pusten var tung og kroppen usansynlig seig, men det kan selvsagt gå bare en vei.
På fredag gikk turen innover til Steinkjer og familiens hytte. I tillegg til Ida var også mine foreldre. Vi koste oss med enkel servering og hverandres selskap. Pappa og jeg fikk også lurt inn noen timer i myra i løpet av oppholdet. Selv følte jeg meg mer som en fuglhund enn en direkte treningsmakker der jeg svirret rundt pappas spor, men begge fikk godt treningsutbytte og det var nok det viktigste.
På lørdag hadde Julie og jeg ansvaret for årets Søskenbarntreff. Vi inviterte til blåtur med base på hytta. I alt seks søskenbarn med eller uten følge deltok. I kjent Kolstadstil la vi opp til en konkurransepreget samling og med matservering som en viktig del av det sosiale. Maten, som ble levert av Brød&Cirkus, var for anledningen tapas og smakte fortreffelig. De eldste, Tone og Paul Magnus, kuppet like greit opplegget og stakk av med sammenlagtseieren. Oss andre får heller øve på de alt mellom himmel og jord frem mot neste års treff – kanskje blir det en av våres tur da.
F.v. Tina og Ida under en av delkonkurransene, plankeforflytning.